03  

Naturvern

Generell karakteristikk av offentlig policies, strategier og virkemidler for vern av natur og landskap.

Naturvern er, jf. naturvernloven, å disponere naturressursene ut fra hensynet til den nære samhørighet mellom mennesket og naturen, og til at naturens kvalitet skal bevares for fremtiden. Inngrep i naturen bør bare foretas ut fra langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen i fremtiden vil bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel.  sammenheng.

Miljøverndepartement er øverste myndighet i naturvernspørsmål. Direktoratet for naturforvaltning sammen med fylkesmannen er operative organer for forvaltningen av områder og forekomster underlagt forskjellig vernestatus, se nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater, og naturminner.

Når vernearbeid etter naturvernloven starter opp, skal det tas kontakt med berørte fylkeskommuner og kommuner for å drøfte spørsmål om avgrensing, innhold og spørsmål av betydning for fylkeskommunens og kommunens planarbeid. Vernearbeidet skal kunngjøres i minst 2 aviser på stedet der det gjøres rede for påtenkte vernetiltak og deres antatte konsekvenser. Om mulig bør grunneiere og rettighetshavere i området underrettes per brev.  På tidlig tidspunkt skal det også søkes samarbeid med myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlig interesse i arbeidet. Forslaget til vern skal annonseres for utleggelse til offentlig ettersyn. Frist for uttalelse til forslaget må ikke settes kortere enn 6 uker fra kunngjøring. I samband med kunngjøringen skal saken legges frem for fylkeskommunen og berørte statlige sektormyndigheter for uttalelse. Før endelig vedtak treffes skal forslaget forelegges kommunestyret til uttalelse. Departementet kan treffe vedtak om midlertidig fredning inntil saken er avgjort.

naturvernloven 

european glossary -> Aims -> natural heritage, preservation and development of the ~

Nature conservation

General characteristic of public policies, strategies and instruments for the conservation of nature and landscape.  

Protection of nature means, pursuant to the Nature Conservation Act, the management of natural resources based on acknowledgement of those interrelationships of man and nature, and on the preservation of the quality of nature for the future. Encroachments in nature should only be undertaken on the basis of a long-term and comprehensive management of the resources providing for the preservation of nature in the future as the basis for human activity, health and well-being.

The Ministry of Environment is the supreme authority in nature conservation matters. The Directorate of Nature Conservation together with the County Governor are the operative authorities for the management of areas and features under various regulatory status of conservation, cf. National parks, Protected landscape areas, Nature reserves and Natural monuments.

When such work on protection commences, the municipalities involved must be contacted. The protection work shall be publicized in at least 2 newspapers describing the intended protection order and its likely consequences. Landowners and holders of rights should as far as possible be informed by letter.  When a protection order is being prepared, cooperation shall be sought at an early stage with the authorities, organizations etc. with special interest in the matter. The protection proposal shall be publicly announced for public inspections. A time limit for comments must be no less then 6 weeks after the date of announcement. In connection with the publication of the protection order, the matter shall be submitted to the state sector authorities concerned. Before the protection order is finalized, the proposal shall be submitted for comment to the Municipal Council. The Ministry may impose a temporary protections order until the matter has been settled.